Fri kunnskap basert på Creative Commons-lisenser

Fri kunnskap basert på Creative Commons-lisenser: Konsekvenser, risiki og bivirkninger av lisensmodulen: "Bare non-kommersiell bruk - NC".

Forord

Over hele verden bruker et stadig økende antall mennesker de offentlig tilgjengelige lisensene fra Creative Commons (CC) for å frigjøre resultatene av deres kreativitet for gjenbruk av andre. Prosjekter og institusjoner følger opp i økende grad under CC-mottoet ("Noen rettigheter reserveres"). Et av de p.t. mest populære eksemplene, er Wikimedia Foundations beslutning sammen med en verdensomspennende gruppe besluttet å lisensiere Wikipedia (alle språkversjoner) som "CC lisens BY SA - attribusjon share alike" (fri bruk så lenge du nevner opphavet og lar ditt bidrag gå videre på samme premisser)

Denne lisensen er bare en av seks lisenser i suiten av kjernelisenser innenfor CC. Den mest benyttede her er den med NC(ikke fri til kommersiell bruk). Mange som velger NC har et forståelig ønske om å hindre at arbeidet blir uønsket og ukontrollerbart utnyttet av andre til å gjøre bisniss på det.

De øvrige konsekvensene av et slikt valg er ofte og i store trekk ukjente. Denne brosjyren, utarbeidet av Wikimedia Tyskland, C C Tyskland og iRights.info søker å dekke denne kunnskabsmangelen. Vi ser fram til å få kommentarer og forslag om denne saken, og håper at vi får gi mange en aha-opplevelse.

Vi vil spesielt takke Open Knowledge Foundation Germany som støttet og muliggjorde oversettelse til engelsk fra originalteksten.

John H. Weitzmann, CC DE Legal Project Lead

Innledning

Forestill deg en verden der hvert eneste menneske på kloden blir gitt fri tilgang til all menneskelig kunnskap. Det er hva vi holder på med.

— 

Wikimedia Foundation's Vision

Med Creative - Commons-lisenser, tilbys den kreative personen enkle måter å frigjøre arbeidene på en måte som gjør det lovlig for publikum å bruke dem. Det blir i vår tid mere og mere viktig med kunnskaper for at både individer og samfunn som helhet skal utvikles. Deler av det kreative fellesskapet innen CC er arbeider utviklet av menneskeheten og lagt ut som fritt tilgjengelig og gjenbrukbart. Bare via fellesskapet (commons) kan det sikres at alle mennesker får lik mulighet til å søke og motta informasjon, utdannelse og kunnskap.

Mange skapende mennesker ønsker å delta i å etablere moderne kunnskapssamfunn. De ånsker ikke å ha "all rights reserved" (alle rettigheter forbeholdt) - snarere tvert om. De har interesse av at verkene skal brukes av flere. Internettet tilbyr en slik plattform for distribusjon og utveksling av viten på en ny og uovertruffen måte.

Creative Commons er det best kente verktøyet for å legge ut eget innhold. Lisensene er ikke like. CC har sin sterke side i at benytteren kan velge gjenbruksvilkårene h*n finner passer best til sin situasjon og formål. Brukeren (offentligheten) får bare visse retter, mens de resterende forblir hos opphavspersonen eller rettighetshaveren. Dette oppnås ved et byggeklossystem av forskjellige rettighetsmoduler.

Blant modulene er det særlig lisensen som betyr "kun ikke-kommersiell bruk" som er populær blant brukere. Kommersiell bruk tillates ikke under disse vilkårene. Dette har imidlertid brede konsekvenser.

Mye mulig gjenbruk, som innarbeiding i kunnskapsfellesskaper og arkiver, Wikipedia, lokalaviser, publikasjoner, kompendier og lignende er faktisk utelukket fra bruk av slikt materiale - og det til tross for at slik benyttelse ofte er ønskelig sett fra leverandørens (forfatterens) side.

Denne brosjyren sikter på å forklare alle konsekvensene som melder seg når en velger en CC-NC-lisens. Ganske ofte er det mulig å oppnå ønsket virkning ved andre midler. I noen tilfeller er NC-modulen ubrukbar i forhold til de ønskede virkninger fra forfatters side. På den annen side, gir bruken vide, gjerne uønskede konsekvenser i forhold til innholdsspredning. Man må derfor tenke svært nøye over hvordan den benyttes.

1. Hva forstår vi med "Open Content" (åpent innhold) - Innhold som kan brukes fritt.

Åpent Innhold (Open Content) er innhold som er fritt og åpent tilgjengelig - av prinsipp (by default), og ikke bare etter at en opphavsperson har gitt en individuell tillatelse. En slik ordning er ikke gjengs. Copyright- og Åndsverklover tar utgangspunkt i at innhold bare skal vøre tilgjengelig når rettighetseier gir uttrykkelig lov til det. Dette er grunnlaget i dag. Vi ser imidlertid at dette svikter i vår digitaliserte tid, der det meste lar seg legge ut på nett. Menneskelig fremskritt har alltid blitt skapt ved å bygge ut og frbedre det eksisterende. Alle bygger på det som allerede er.

Digitalt innhold kan reproduseres og brukes lettere enn noensinne. Derfor bør det teknisk mulige også gjøres lovlig. Idealet om fri kunnskap, alltid tilgjengelig for enhver trenger således en lovbase som er anvendbar på Internett. Spesielt vitenskapsfolk har fokusert på Internetts potensiale for fri utveksling av kunnskap. I Berlin-deklarasjonen av 2003, krevde tyske vitenskapsorganisasjoner fri adgang til vitenskapelige arbeider:

Vårt oppdrag om spredning av kunnskap er bare halvgjort hvis informasjonen ikke blir gjort vidt og bredt tilgjengelig for samfunnet.

Det er nå mange prosjekter som har til formål å dyrke og spre fri kunnskap. Denne grafen viser noen få:

• online Wikipedia er stedet der brukerne kan samle opp menneskehetens kunnskaper.
• Open Access muliggjør utveksling av kunnskap innen Akademeia.
• Open Source Software Community samarbeider om å utvikle software basert på åpent tilgjengelige kodinger.
• Open Knowledge Foundation fremmer publisering, bruk og gjenbruk av åpne kunnskapsbaser.

Alt dette gjøres ved bruk av fri lisenser, der fremtredende eksempler er Creative Commons Public License (CCPL) og GNU General Public License (GPL).

Nye muligheter for utbredelse av kunnskap - ikke bare gjennom de klassiske media, men også og i økende grad via den åpne tilgangs paradigme på Internett bør støttes. Vi definerer åpen tilgang som en inkluderende kilde til menneskelig kunnskap og kulturarv som er approbert av vitenskapssamfunnet.

For å virkeliggjøre visjonen om global og tilgjengelig kunnskap må fremtidens verdensvev være levedyktig, interaktiv og gjennomsiktig. Både innhold og verktøy må være åpent tilgjengelig - og kompatibelt.

For softvarens vedkommende, ble Åpen kildekode skapt. Åpen kilde innebærer at kodene er tilgjengelige for alle. Dette ble gjort for at ikke alle utviklere skulle måtte begynne omatt når de skulle lage nye programmer, men kunne bygge videre på det som allerede fantes.

For å sikre dette prinsippet, ble GNU General Public License definert. All softvare under denne lisensen kan brukes og utvides av enhver. Åpen kilde-tilnærmingen tillater eksplisitt også kommersiell bruk. Suksessen er faktisk i stort monn avhengig av denne muligheten. Åpent innhold bygger likevel på samme grunntanke som åpen kilde: Skrevne bøker, filmer og multimediaarbeider bør også tillates fri bruk. Den best kjente muligheten for å lovliggjøre fri bruk, er CCs sett av lisenser.

Creative Commons ble utviklet i 2001 på initiative av jusprofessor Lawrence Lessig ved Stanford University. De ble laget for å tilby forståelige lisenser for publisering av innhold for enhver, for dermed å fremme det kulturelle fellesskap, eller i noen tilfeller å gjøre det mulig.

I stedet for utgangspunkt i det vanlige prinsippet om åndsverkrettigheter (en: copyright) reservert for opphavspersonen, vil bruk av disse lisensene bare reservere visse rettigheter. Innholdet blir dermed gjort tilgjengelig for offentlig bruk. CC er ikke i konflikt med eksisterende lover, men bygger på dem. Uten kopirettslige lover ville ikke publiseringsregler være mulig. Kopirettsbeskyttet innhold som film, musikk, tekst og bilder kan brukes fritt gjennom slik lisensiering.

2. Hvorfor er innhold gitt under CC-lisens? – For å gjøre det mere anvendbart.

Mange skapende mennesker ønsker at tekster, musikk eller filmer skal kunne brukes av flest mulig (juridisk sett er distribusjon i seg selv en form for anvendelse). De har interesse av fri utveksling av informasjon. Spesielt undervisende innhold blir skapt med tanke på at det skal nå flest mulige studenter. I slike tilfeller er det lite produktivt med automatisk lovpålagte restriksjoner.

Den aller mest strikse hindringen er å gjøre ingenting. Dette paradokset skyldes den juridiske grunntanken (default): "Alle rettigheter forbeholdes". Den som skaper noe nytt, men ikke spesifiserer vilkår om anvendelse, er antatt å ha sagt: "Ingen har tillatelse til å bruke mitt verk". (Sedvanemessig finnes unntak, men dette er hovedprinsippet.) CC-lisensene gir derfor en enkel løsning for å dele ved å si: "Enhver gis lov til å bruke mitt verk, på følgende vilkår".

Den direkte tilnærmingen og forståeligheten av CC-lisensene har bidradd sterkt til utbredelsen av bruken. De er også juridisk tilpasningsdyktige, og føyes godt sammen med særegenheter i andre juridiske systemer. Personer som bruker CC-lisenser har ofte til hensikt at arbeidene skal benyttes i sosiale, kulturelle eller utdanningsinstitusjoner.

CC-lisenser med NC-modul, som tillater fri bruk, men bare til ikke-kommersielle formål, blir gjerne ansett som motmodell for en verden der til og med veldedige eller ikke-profittrelaterte formål blir avkrevd penger for hver enkelt anvendelse av verket. Et eksempel som har vekket anstøt, er bruk av sangark i barnehager og småskoler, med avgift per ark/melodi. Slike krav er legale ut fra gjeldende lovverk. Mange skapere bruker da CC-lisensen som avstandstagen fra slik praksis. Andre bruker modulen mot inntjeningsformål som de finner usmakelig.

Men ikke all kommersiell bruk er like negativ. Snarere tvert om er det verken amoralsk eller samfunnsnedbrytende ved at også de med finansielle interesser deltar i å utbre innhold. Ofte er det slik at suksessen til kulturelt eller utdanningsmessig arbeide er sterkt avhengig av at der finnes kommersiell bruk.

3. Hvorfor forskjellige CC-lisenser? – CC lisensene avspeiler forskjellige brukerinteresser.

Det CC-lisensene har felles er grunntanken at det skal forenkle bruk av innhold. Men skapende mennesker av forskjellig slag har ikke alle samme tanker om hvordan de ser seg best tjent med at arbeidene deres blir brukt.

De seks forskjellige variantene av CC dekker disse behovene. De tilbyr et fleksibelt verktøysett for å knytte bruk til forskjellige sett av vilkår. Et godt eksempel er hvis forfattere ønsker å tillate redigering og remiksing av sine arbeider. For noen er det essensielt at arbeidet forblir uendret. Det kan sikres ved å bruke modulen No Derivatives (ND), som fortsatt tillater annen anvendelse.

Ondre ser seg tjent med at arbeidet inngår i remikser, collager og "mashups". De ser innholdbidraget sitt som et utviklingsstadium i en kontinuerlig prosess. Deres eget bidrag bygger på eldre og skal utvikles til stadig nyere arbeider. Med en slik holdning velges ikke CC-ND- restriksjonene.

Hvis man er sterk tilhenger av Åpent Innhold-prinsippet, kan dette uttrykkes ved Share-Alike (SA) som sier at ditt bidrag kan redigeres og distribueres, men bare med samme lisensvilkår og dermed fortsetter å være fritt tilgjengelig.

Noen skapende personer kan ønske å utelukke at deres innhold ikke blir brukt i kommersiell sammenheng. Dette kan oppnåes for alle lisensene ved å hekte på modulen "Non-commercial use only" (NC). Dette er ikke nødvendigvis like tilrådelig i alle tifeller, siden restriksjonene kan ramme interesser til nytte for rettighetshaver/opphavsperson.

4. Hvordan virker NC-modulen på innholdsdistribusjonen? – NC-lisensiert innhold kan ikke spres så enkelt og bredt.

Hvis du markerer ditt innhold som NC, kan det ikke inkluderes i frie kunnskapsdatabaser som Wikipedia, åpne mediaarkiver eller Open Source-prosjekter. Det er ofte kommersielle tiltak som gir ikke-profittorienterte tiltak som gir offentlige goder sine muligheter.

Wikipedia-DVDen, produsert kommersielt av Directmedia, har økt Wikipedias popularitet. Det samme gjelder for inklusjon i andre kommersielle lagrings- og utbredelsesmedia - Begge slag er i lovens forstand kommersielle, og ville blitt sperret av NC-modulen.

Når det gjelder utdanning og opplæring, er et stort antall institusjoner avhengig av å skape inntekter, siden de offentlige midlene ikke er dekkende. Avhengigheten av kursavgifter gjør at de klassifiseres som kommersielle. De er derfor også sperret mht. innhold merket CC som inneholder NC-modulen uten å kontakte rettighetshaver for å få lov å bruke materialet.

Til og med bloggere kan utelukkes, siden de tar inn annonser for å minske egne kostnader, eller tjene seg ekstra penger. Dermed er bloggen - riktignok under en viss tvil - kommersiell og sperret i forhold til NC.

5. Hva er egentlig kommersiell bruk? – Enhver bruk som primært rettes mot forretningsmessige fordeler eller privat pengemessig kompensasjon.

Når en tenker rundt kommersiell bruk, går tankene gjerne til multinasjonale tiltak som Microsoft eller Shell, aksjehandel, raske penger eller profittjag. Termen "kommersiell bruk" inneholder ingen moralsk vurdering av hvirdan tiltaket fungerer, men er beskrivende for at de streber mot forretningsmessige mål og tar sikte på en pengemessig belønning. Dette er en nødvendighet for enhver som ikke er fullfinansiert via offentlige fonds eller private donasjoner.

Det er helt klart kommersiell bruk, dersom et selskap bruker et bilde eller en tekst på sin hjemmeside. Likeså er det kommersiell bruk når et forlag bruker et bilde i en bok som utgis. Dette er uavhengig av om opphavspersonen får kompensasjon eller ikke - eller for den saks skyld må betale for å få sitt produkt utgitt. Forlaget handler ut fra forretningsmessige interesser uansett.

En mere uklar sak er om private bloggere handler ut fra kommersiell interesse hvis de (eller deres vertstjenester) viser annonser og dermed oppnår vinning. (Produktplassering er kjent som inntektsbringende). I mange tilfeller er inntekter minimale til ikke-eksisterende, slik at en kan kalle bloggen ikke-kommersiell. Skillet er vanskelig og der er flere omdisputerte saker.

For å holde oss litt lengre ved de private bloggene: På hvilket punkt går en blogg over fra ikke kommersiell til kommersiell? Allerede når inntekt overgår utgifter? Når første krone er mottatt? Eller bare når en kan si at inntekten utgjør et signifikant tilskudd til bloggerens økonomi?

Denne vanskelige grenseoppgangen vil ofte lede til at innhold merket NC blir holdt unna, også i tilfeller der bruk ville blitt godtatt som rimelig ikke-kommersiell anvendelse.

En alternativ tilnærming for å skille kommersiell fra ikke-kommersiell bruk kan være å se på brukertype framfor bruken. Da må en bare vurdere om brukeren eller institusjonen kan ansees komersiell eller ikke. Offentlige skoler og museer kunne da bli klassifisert ut fra mandatet om ikke-profitt, og en kan slippe å evaluere individuelle tilfeller.

Uheldigvis gjør ikke NC-modullen dette skillet enklere, siden det flatt ut spesifiserer at alt skal være ikke-kommersielt. Følgelig må vi legge til grunn at også museumsbutikker er innrettet for å generere inntekter for sin institusjon uavhengig av hva status butikken og dermed eier (vanligvis museet) måtte ha i lovverkets forstand.

Det er irrelevant her, om brukere er finansielt i stand til å betale eventuelt honorar eller om de ville ha betalt for bruksrett under sammenlignbare forhold. En veldedig stiftelse som bruker et bilde i sitt materiale vil kunne gjøre dette ut fra mandatet, selv om de har generert en betydelig formue (der bildet bidrar til en bedret innsamlingskampanje) og gjerne hadde betalt fotografer i tilsvarende situasjoner.

Men der er få veldedige institusjoner som har adekvat fondsdekning og ikke er avhengige av tilleggsinnkomster. Det plasserer dem i gråsonen i forhold til vårt forsøk på å finne et anvendbart skille.

6. Kan en CC lisens med NC modulen hindre at mitt innhold blir (mis)brukt av radikalere eller ekstremister? – Nei. Estremistene er der for å forandre samfunnet - ikke primært for profitten sin del.

Radikale og ekstremister følger en politisk eller religiøs agenda. Målene er ikke nødvendigvis samtidig kommersielle, tar ikke sikte på forretningsfordeler eller finansiell inntekt per se. Slike mennesker er ofte organisert i ikke-økonomiske samfunnsgrupper. Slik sett kan en NC-lisens faktisk lette bruken av dette innholdet.

Sagt på en annen måte: En vitenskapsmann som vil publisere et arbeide om politisk ekstremisme vil ikke kunne tillates av et forlag dersom det er beskyttet av en NC-modul, siden forlaget er en kommersiell aktør. En ekstremistgruppe som formelt utgjør en gruppe er er tillatt bruk ut fra gruppens NC-status.

7. Er NC-modulen den eneste mulighet for å hinddre kommersiell utnyttelse av mitt innhold? - Nei. Der finnes andre muligheter, slik som Share Alike-modulen (SA).

En like effektiv, av og til mere så, mot at tredje parter skaffer seg innhold ut fra kommersiell interesse, er SA-modulen, som tillater publikasjon av materialet betinget av at det gis videre under samme eller lignende lisensiering.

Selskaper eller private aktører som ønsker å hente inn creativt innhold kan oppnå dette relativt enkelt ved å redigere arbeidet og gi den nye redigeringen en copyrightsperre basert på endringene som er gjort. SA-modulen kan hindre dette. Alle senere redigeringer må gis ut under den samme lisensen som originalinnholdet. Dette innebærer at de forblir tilgjengelige tilsvarende det opprinnelige innholdet.

Videre, der nyredigeringen brukes til forbedring av eget innhold med CC-SA lisens, virker denne smittende på det nytilførte innholdet. Det (inklusive forbedringer) kan bare publiseres med samme lisens. Dette vil kreve av selskapet at deres materiale enten det er reklame eller hva, må gis ut til offentligheten under samme SA-lisens. Dette vil mange, spesielt større selskaper, finne svært lite ønskelig.

Samtidig vil SA-modulen - i motsetning til NC - ikke være til hinder for utbredelse av innhold, for eksempel i blogger. Snarere tvert om: Siden alle redigeringer er under "på samme vilkår" kan nyere redigeringer gjenbrukes av hvem som måtte ønske det.

8. Kan NC-lisensiert innhold brukes i Wikipediaprosjektet? - Nei. Wikipedias innhold brukes kommersielt.

En av grunnene til at Wikipedia blir intensivt brukt, er at innholdet kan brukes kommersielt. Ellers ville det bli ubrukelig for andre kilder, inklusive presse og andre kommersielle websider å benytte WPs innhold uten betaling og uten å be om lov.

Wikipedia har store fordeler av dette. WP er tett knyttet til store søkemotorer noe som fremmer spredning av innholdet, og dermed kunnskapsoppsamlingen. Drift av søkemotorer er utvilsomt et forretningsforetak som sikter på profitt.

Et annet eksempel på kommersiell bruk som støtter Wikipedia, er utbredelsen av Wikipedia på DVD, slik som den tyske versjonen produsert av berlinerfirmaet Directmedia. På kort tid ble dette en bestselger, på grunn av lav pris og en softvare som ga utvidede søkemuligheter.

En forutsetning for å skape en Wikipedia-DVD var at innholdet kunne brukes på grunn av lisensen. Videre ble ukomplette artikler sortert ut slik at de ikke kom med i prosjektet. Til sist bisto wikipedia-folket med å indeksere og gjøre data sorterbare.

Til gjengjeld donerte Directmedia en Euro per solgt DVD til den tyske Wikipediastiftelsen og utvidet billedarkivene (Wikimedia Commons) med 10 000 reproduksjoner av fristilte kunstverker. Forretningskonseptet med DVD virket fordi softvaren la til nye trekk og funksjonaliteter som gjorde innholdet mere attraktivt - men også fordi dette var et nytt medium.

Selv om det ofte blir hevdet at forskjellen mellom online og offline viskes ut, ser vi at det tradisjonelle leksikonformatet og DVD-formatet med referanseformattering appelerte til en annen målgruppe enn internettensyklopediene var i stand til å nå. På denne måten kan nye lesere bli interessert i Wikipedia. Men alt dette ble oppnådd via et sett kommersielle handlinger som ikke ville ha vært mulig hvis defaultmodulen på WP hadde vært satt med NC.

9. Kan det legges ut materiell med NC-lisens spesifikt for WP til tross for modulrestriksjonene (i.e. kan jeg unnta WP fra NC)? - Nei. Reglene for WP-tilgang må ikke gjøres for kompliserte.

Wikipedia avviser separate sidearrangementer - i likhet med alle andre initiativer og prosjekter som arbeider ut fra prinsipper om fritt innhold. Årsaken er at slike vil kunne hindre og være til skade for tredje parter som ønsker å samarbeide.

Disse er eksempelvis lokale grupper som ønsker å bruke av WPs innhold i lokalaviser så vel som søkemotorer og pressetjenester som ønsker å integrere WP-innhold i sine leveranser. Alle disse ville få ekstra bry med å sortere mellom fritt materiale, og materiale med klausulering. Dette vil kunne kvele mange samarbeidsforsøk.

Jimmy Wales, grunnleggeren av Wikipedia fastsatte i tråd med dette i mai 2005, at innhold som bare kan benyttes ikke-kommersielt eller etter separate avtaler ikke tillates lagt inn på Wikipedia og følgelig måtte slettes.

10. Hindrer NC-modulen kommersiell bruk? - Ja, men ofte på feile steder.

NC klausuleringen forbyr virkelig kommersiell bruk, men - som med andre legalklausuler - er den ikke i seg selv noen garanti for at andre tar klausulen til følge for egen del. Som for mange andre sider av copyright- og åndsverklover er det ikke uvanlig med brudd på lisensvilkårene. NC-modulen er ikke noe unntak her.

Man må ta i betraktning at mange selskaper anser brudd på slike bestemmelser som en finansiell risiko og at de bryter regelverket med hensikt. Sett fra et slikt perspektiv, er det de lovlydige som blir mest skadelidende. Dette inkluderer offentlige instanser som samarbeider med kommersielle private aktører, men også kunnskapsdatabaser som Wikipedia og andre åpne kildeprosjekter som mediaarkiver.

Alle slike prosjekter, initiativer og institusjoner som eksplisitt står for fri adgang til kunnskap er gjenstand for mere grundig overvåkning for ikke å bryte restriktive copyright/åndsverkregler. For ikke å sette arbeidet i fare, må de fingranske regelverk relatert til det som skal legges ut. Hvis der er den minste fare for kommersiell utnyttelse av noe som er beskyttet, vil blant annet innhold med NC bli hold tilbake som ubrukbart.

Dermed ender en med det paradoksale at NC-klausuleringen blir sterkest respektert der konsekvensene var minst tilsiktet.

11. Er jeg forberedt på å ta sak på kommersiell bruk av mitt innhold? - Hvis ikke, bør man vurdere ikke å benytte denne klausuleringen i første omgang.

Å bruke NC som Creative Commonslisens gir bare god mening dersom opphavspersonen er villig til å gå mot kommersiell bruk for eksempel med en rettssak.

Det betyr ikke at en må bekjempe hvert enkelt rettighetsbrudd. Slike brudd er svært vanlige, og CC-lisensiert innhold utgjør intet unntak. En beslutning for eller mot rettslig prøving vil alltid avhenge av mange vurderinger.

Men som før sagt, hvis du ikke er spesielt innstilt på å aksjonere mot kommersiell bruk, vil NC-klausulen først og fremst hindre de som følger regelverket mest trofast. Vanligvis er det disse en minst ønsker å hindre.

12. Kan NC-lisensiert materiale trykkes i aviser? - Nei. Aviser er så godt som alltid kommersielle foretak.

Aviser er nesten uten unntak i gang for å skape fortjeneste; de sikter mot forretningsmessig fordel og pengemessig kompensasjon. Dette er faktum uavhengig av rettigheter for fri presse og avisenes innflytelse påden offentlige opinion og debatt.

Videre er klassifiseringen av aviser som forretningsforetak gyldig selv når de distribueres gratis. Disse avisene finansieres av reklameinntekter og har dermed forretningsinntekter.

Selvsagt kan CClisensiert innhold komme på trykk i avisen tross NC-klausul. Det gjelder også for annen kommersiell bruk. Fordelen med CC standardlisens er at en ikke trenger å forhandle hver gang. Denne fordelen tapes hvis NC-modulen krever forhandling ved hver bruk.

13. Kan NC-lisensiert innhold benyttes av skoler, opplæring og universiteter? - Nei, ikke overalt.

Avhengig av den lovmessige statusen for hvordan finanser er lagt opp, kan skoler, yrkesskoler eller universiteter klassifiseres som enten kommersielle eller ikke-kommersielle. I dag er der mange skoler, m.m. som er hel- eller delfinansiert ved midler som skolepenger, salg av tjenester og annet i en grad som gjør at det ikke uten videre kan sees stort på.

Jo mindre offentlige midler en institusjon mottar, desto større behov for ekstrafinanser, ofte ved hjelp av kommersielle virkemidler. Dette setter mange utdanningsinstitusjoner i en dobbel knipe ved at de allerede er i manko og i tillegg ikke kan benytte NC-klausulert materiale.

14. Hvordan klassifiserer en NC-lisensiert materiale, først brukt av en skole, men senere utenfor denne sammenhengen? - Hvis dette anvendes utenfor undervisningen, vil en ofte se at der er kommersiell anvendelse.

Bruk av CC - NC er vanligvis uproblematisk så lenge det skjer innenfor en offentlig skolesammenheng. Disse skolene har et undervisningsmandat og følger ikke kommersielle mål. Privatskoler uten offentlig støtte og med alternativ finansiering er en annen sak. (se spm. 13)

Dermed åpnes et vidt spektrum av mulig bruk av NC-lisensiert materiale for skoler som ellers ville klassifiseres som kommersielle: Studenter og lærere kan trykke tekster, spille sanger. Elever kan, hvis ND- modulen ikke er til hinder, lage kollager og sammendrag og redigere innhold. Problemer oppstår først dersom/når resultatene tas ut av skoleområdet.

Hvis for eksempel en lokalavis ønsker å lage reportasje om en studentkonurranse, så kan den ikke bare trykke opp en kollage dersom noe av innholdet er NC-merket. Det ville kreve tillatelse fra originalforfatteren.

Siden CC-NC lisensen skaper en skole om til et friområde, vil mange studenter få en falsk trygghetsfølelse hvis de bruker samme innhold utenom skolesammenheng. I slike tilfeller er terskeloverskridelser altfor lette. Hvis slikt innhold går videre via sosiale nettverk, er risken for å bli tilgjengeliggjort gjennom tredjeparts medvirkning (eksempelvis andre deltakre på nett) klart til stede. Bare at innholdet blir lagt ut er i seg selv brudd, siden nettverksoperatøren vanligvis er et firma.

Selv om det reelle bruddet i slike tilfeller blir formidlet av en nettverksvert, har slike firmaer en rekke klausuler i sine kundekontrakter som gir dem rett til å holdes skadesløse i forhold til påførte "skader" via brukere.

Dette er en grunn mer for ikke å bruke NC-klausulen på innhold påtenkt for undervisningsforhold. Spesielt elever og studenter bør forskånes fra å komme i omstendigheter der de noe løssluppent kan komme i konflikt med lovverket utenfor skoleporten.

Som kreativt menneske kan du da si at du ikke akter å forfølge eller merke slike "småforbrytere" for lisensbrudd. Da bør du vel også spørre deg selv om hvorfor du valgte NC- modulen i første omgang. (se spørsmål 11.)

15. Hvordan virker NC på "mashups"? - Ikke alle CC-lisenser lar seg kombinere.

Arbeider som er lisensiert under CC-BY-SA (attribuering, del på samme vilkår) kan bare kombineres med verker og sambrukes med disse under en felles lisens som er likelydende eller den ennå friere CCBY(attribuering). Kombinasjoner av CC-lisensiert innhold med andre moduler, spesielt de uten NC-modulene er ikke tillatt.

Der oppstår tunge problemer forårsaket av at lisensene skal være kompatible med hverandre. Dette gjelder spesielt for "mashups" som stammer fra en kultur spesialisert på fri manipulering av innhold og betrakter CC som støttende for slike verdier. Det er imidlertid et faktum atmange lisensmodulkombinasjoner er inkompatible, spesielt NC i forskjellige kombinasjoner.

Videre er mashups ofte skapt uten tanke for økonomisk vinning, noe som i utgangspunktet gjør bruk av NC-merket materiale tillatt. Senere kan de ende opp i blogger og andre steder og bli populære nok til å gi noen en økonomisk gevinst. Dette sender i så fall de som startet det helt legitimt over i en gråsone der bruken endte med å bli business for noen.

16. Kan tredjeparts bruk komme opphavspersonen til gode? - Ja. Hvis du er interessert i at ditt materiale blir spredt, bør du tillate også kommersiel bruk.

Kommersiell bruk er per definisjon ikke synonymt med misbruk. Hvor som helst publisering og oppmerksomhet for innholdet er primært, vil enhver bruk av materialet vanligvis komme opphavspersonen til gode, om ikke annet, så ved økt popularitet.

Spesielt innhold rettet mot offentlig utdannelse bør benytte alle anledninger og mulige kanaler, siden maksimum spredning er det primære målet.

17. Kan en bruker av CC-lisensiert innhold legge igjen inntrykk av at opphavspersonen spesielt synes om bruken i den sammenheng? - Nei. En CC-lisens antyder ikke slikt.

CC gjør ingen inngrep i en opphavspersons personlige rettigheter. En bruker får ikke implisitt eller eksplisitt gi uttrykk for noen som helst tilknytning til CC-lisensiatøren. Denne "no endorsement" klausulen, slik kalt i USA, er standardvilkår i mange åpent innholds- lisensmodeller.

18. Har NC-modulen noen fordeler i det hele tatt? - Jo, men i midre grad enn en skulle tro ved første klikk.

For privatpersoner er der sjelden gode grunner til å belegge noe med NC-klausul. Ofte er det lite realistisk å forvente at det utlagte materialet skulle utløse kjøpelyst hos en kommersiell aktør. En CC- lisens har som mål å oppnå størst mulig spredning. NC blir da en hemsko, og ikke er pådriver.

På den annen side vil de som ikke ser sin hensikt i spredning uten selv å ha full kontroll, kunne få sitt ønske fremmet ved å ekskludere kommersiell bruk. Lisensen gir god mening for forleggere, som har som hovedforretningsmodel: "alle rettigheter forbeholdes", og som investerer tungt i en utgivelse og har egne distribusjonskanaler.

Slike forlag har intet ønske om å gi konkurrenter anledning til å tjene på deres investeringer. Ukontrollert spredning via tredjeparts kanaler er av mindre betydning, siden de bruker sine egne, ofte dyre distribusjonskanaler.

Tross deres hovedfokus på inntjening basert på eksklusiviteten i klassisk copyright/åndsverklov, kan de like fullt se sine interesser tjent med å stille materiell til rådighet for undervisning, siden dette igjen kan føre til salg av papirutgaver av samme.

19. Hvilken lisens er der på Wikipedias innhold? - CC-BY-SA-lisensen.

For å fremme fellesskapets forråd av fri kunnskap og kultur, blir hver redigerer avkrevd at det som er gitt, er fritt og gjenbrukbart. Dette oppnås med Creative Commons-lisensiering med attribusjon(BY) og Share Alike (SA)- modulene som krever navngivelse/kreditering av opphavsperson(er) og videreformidling på samme vilkår.

Tekster som ikke er produsert av bidragsyteren selv eller tekster som oppsto i en samarbeidsform kan ikke legges inn uten å være tilsvarende lisensiert.

Inntil 2009 brukte Wikipedia GNU Free Documentation Licence (GDFL) fra GNU-initiativet. Denne var utviklet av Free Software Foundation for softvare-dokumentasjoner, og ble en smule komplisert og ikke ideell for Wikipedia.

Men GDFL som åpent innholdslisens trengte ikke å gis fullstendig avskjed. Den gamle lisensen brukes fortsatt for å unngå mulige motsigelser. Kommersiell bruk tillates i begge lisensene. Share Alike sikrer at der ikke kan fjernes fra verdensveven og underlegges restriksjoner som hindrer bruk, redigering og gjenbruk som del av fri kunnskap og fri kultur.

Attribution to the author is an important part of every CC license. This is true for Wikipedia authors as well. Since the encyclopedic entries were created by a multitude of authors in collaboration, the attribution for Wikipedia articles should be as requested in the terms of use.

I likhet med NC-modulen, er heller ikke No Derivatives (ND) tillatt i Wikipedias artikler. Wikipedias vekst ligger i å tillate at artikler blirlagt til, rettet utvidet og redigert av alle. Derfro er ND ikke kompatibelt med WPs grunnlag.

Konklusjon

Lisensene utviklet av Creative Commons (CC) er verktøy for å gjøre kreative verker tilgjengelig for fri bruk på visse vilkår. Siden rettighetshavere har forskjellige interesser og motiver, tilbyr CC seks forskjellige lisensvarianter.

Noen av de mest utbredte variantene inkluderer vilkår om ikke-kommersiell utnyttelse. Dette har vidtrekkende og ofte utilsiktede bivirkninger for utbredelsen av arbeidene og trekker av og til imotsatt retning av hva lisensiatoren egentlig ville oppnå med å velge en CC-lisens.

Denne brosjyren ønsker å tilby informasjon om virkninger, risici og bivirkninger ved bruk av CC-lisensvarianter som ikke tillater kommersiell bruk.