Wikipedia når 1 000 000 artikler

{date}, 2004: Wikimedia Foundation annonserte i dag at Wikipedia, et prosjekt for å lage et fritt nettbasert oppslagsverk (Wikipedia.org), har passert artikkel nr. 1 000 000. Wikipedia er et flerspråklig oppslagsverk laget på dugnad av frivillige bidragsytere over hele verden. Wikipedia-prosjektet startet i januar 2001 og blir aktivt vedlikeholdt på over 100 språk. Det er pr. idag verdens største frie oppslagsverk med nesten 2 500 nye artikler og ti ganger så mange redigeringer av eksisterende artikler hver eneste dag.

Det siste året har Wikipedia opplevd større vekst i de andre språkene enn engelsk, noe som understreker prosjektets flerspråklighet. Av de 100 forskjellige språkene har 14 språk nå mer enn 10 000 artikler (Engelsk: 339 000, Tysk: 135 000, Japansk: 69 000, Fransk: 50 000, Svensk: 39 000, Polsk: 37 000, Nederlandsk: 35 000, Spansk: 28 000, Italiensk: 23 000, Dansk: 21 000, Esperanto: 15 000, Portuguisk: 14 000, Kinesisk: 13 000 og Hebraisk: 10 000). Den Norske versjonen har over 8 800 artikler.

Jimmy Wales, grunnleggeren av Wikipedia, mener at «Wikipedias suksess skyldes en sterk kjernegruppe av velutdannede og velartikulerte bidragsytere fra hele verden som sammen opprettholder gode standarder for høfflighet, kvalitet og nøytralitet.» Han forklarte mekanismene som sikrer kvaliteten på bidragene med at «brukerne holder et øye med 'Siste endringer'-siden. De redigerer hele tiden hverandres arbeid.» Til og med artikler om kontroversielle saker kan arbeides med på denne måten. Wikipedias krav om nøytral synsvinkel har vært grunnleggende for dette arbeidet.

Wikipedia er, ifølge Alexa.com, en av de ti mest populære referansesidene på internett. Dets popularitet har i år blitt anerkjent med både Prix Ars Electronicas pris for digitale samfunn («Digital Communities») og en Webby pris for samfunn («community») (http://meta.wikimedia.org/wiki/Trophy_box).

Wikipedia blir stadig oftere brukt som en kilde av studenter, journalister og andre som trenger et startsted for deres informasjonsjakt. I tillegg til dekning av tradisjonelle leksikalske emner, er Wikipedia istand til å reagere raskt på aktuelle hendelser og bidra med informasjon når det skjer. Dette er til god hjelp i utdanningssektoren, blant lærere og elever som trenger å være oppdatert. Wikipedias store antall forskjellige bidragsytere og dets nøytral synsvinkel-holdning sikrer at informasjonen er til å stole på og ikke farget av et bestemt synspunkt. Siden det ikke er få størrelsesbegrensninger kan Wikipedia også inkludere innhold som man vanligvis finner i spesial-leksika. I motsetning til et trykket leksikon, kan Wikipedia dekke både det helt grunnleggende og de mer avanserte delene av det samme emnet.

Wikipedia dekker emner som ikke er så godt dekket på resten av internett og bidrar til at eksperter kan dele sin kunnskap med minimale anstrengelser. Wikipedia kan bidra med spesialiststoff med en større rekkevidde enn et trykket medium.

Moderne leksika må finne plass for nye emner ved å stryke de gamle, spesielt innen vitenskap og teknologiske emner. Siden Wikipedia ikke har størrelsesbegrensninger kan man opprettholde en større og mer inngående versjon av det samme emnet. Dette bidrar igjen til en god dekning av samtidshistorien.

Wikipedia bruker en wikiprogramvare kalt MediaWiki, som gjør at hvem som helst kan redigere en side og se sitt bidrag pubilisert med en gang ("wiki" betyr "rask" på hawaiisk). Bidragsyterne kan bygge på andre bidragsyteres redigeringer og på denne måten arbeide sammen, selv på betente saker, ved å bruke en nøytral synsvinkel. Ukorrekte sider blir raskt reparert av andre bidragsytere. Siden eldre versjoner av siden blir opprettholdt i en logg kan man lett finne ut hva som har forandret seg fra redigering til redigering.

Alt innholdet på Wikipedia er utgitt under GNU Free Documentation License (GNU fri dokumentasjonslisens), som lar bidragsyterne rette og forbedre hverandres arbeid basert på et prinsipp kjent som copyleft. Denne lisensieringen sikrer andre retten til å bruke Wikipedias innhold så lenge de gir den samme retten videre til andre. MediaWiki-programvaren er også fritt tilgjengelig under en tilsvarende programvarelisens.

I tilegg til Wikipedia driver den ideelle organisasjonen Wikimedia Fundation (wikimediafoundation.org) flere andre flerspråklige prosjekter, inklusive Wikionary (wiktionary.org), en ord- og synonymordbok (wikiquote.org), en samling kjente sitater, Wikibooks (wikibooks.org), en samling e-bøker rettet mot studenter og skoleelever, Wikisource (wikisource.org), en kildeside for ikke-opphavsrettsbeskyttede historiske dokumenter og bøker. Siden dannelsen av Wikimedia Foundation har den fått donert mer enn 50 000 amerikanske dollar i støtte til disse prosjektene; besøk wikimediafoundation.org/fundraising for mer informasjon.

Siden det hele tiden blir gjort redigeringer, hvert eneste minutt, hver eneste dag, er det umulig å forutsi hvordan Wikipedia og søsterprosjektene vil se ut om et år. Men takket være GNU-lisensen er en ting sikkert, programvaren som driver den vil fortsatt være fri.

Mer informasjon

For spørsmål og intervjuer vennligst kontakt:

{Wikipedia press contact's name}, {Language and/or region} Wikipedia press contact coordinator
Phone:
Email:

Jimmy Wales, Board of Trustees Chair, Wikimedia Foundation (English only)
Phone: (+1)-727-644-3565
Email: jwales@wikimedia.org

For mer informasjon, vennligst se: